Røde kort og fordommer

av Sigve Indregard

Lista over mot­ta­kere av røde kort i tippe­ligaen ser slik ut:

Abgar Bar­som, Fred­rik­stad — svensk
Abgar Bar­som, Fred­rik­stad — svensk
Anthony Annan, Stabæk — gha­ne­sisk
The­odor Elmar Bjar­na­son, Lyn — islandsk
Vegar Bjerke, Ham­Kam — norsk
Karim Esse­diri, Lille­strøm — tuni­sisk
Vegard For­ren, Molde — norsk
Magne Hoseth, Molde — norsk
Jon Inge Høi­land, Stabæk — norsk
Ben­ja­min Kibebe, Aale­sund — svensk
Yssouf Koné, Rosen­borg — bur­kinsk
Bjørn Tore Kvarme, Rosen­borg — norsk
Jan Michael­sen, Ham­Kam — dansk
Kha­led Mou­elhi, Lille­strøm — tuni­sisk
Tho­mas Myhre, Viking — norsk
Paul Obiefule, Lyn — nige­ri­ansk
Juha Pasoja, Ham­Kam — finsk
Wallace Fer­nando Pereira, Fred­rik­stad — bra­si­li­ansk
Mar­kus Ring­berg, Ham­Kam — svensk
Kristjan Örn Sigurds­son, Brann — islandsk
Diego Silva, Aale­sund — bra­si­li­ansk
Fred­rik Stoor, Rosen­borg — svensk
Espen Søgård, Lille­strøm — norsk
Dan Tho­mas­sen, Våler­enga — dansk
Bojan Zajic, Våler­enga — serbisk

Det er altså delt ut 25 røde kort, hvorav 18 har gått til uten­landske spil­lere. 72 %! Hvor stor andel av spil­lerne er utlen­din­ger? Jeg telte opp lage­nes siste kamp, og kom­mer til at 34 % av spil­lerne som var på banen var utlendinger.

Ved hjelp av sta­ti­stik­ken kan vi nes­ten slå fast at dette ikke er noen til­fel­dig­het. Uten­landske spil­lere har altså større sann­syn­lig­het for å få røde kort enn norske spil­lere. Hva skyl­des det?

Jeg kan tenke meg tre rela­tivt plau­sible forklaringsmekanismer:

  1. Når lagene kjø­per inn uten­landske spil­lere, kjø­per de inn sterke, store og harde spil­ler­ty­per. Disse får oftere røde kort enn andre.
  2. Dom­merne — i lik­het med men­nes­ker flest — har let­tere for å til­legge ansik­ter som er kjente og “trygge” gode hen­sik­ter, mens ukjente, uten­landske fjes til­leg­ges onde hen­sik­ter. Her er gårs­da­gens utvis­ning kan­skje et eksem­pel: Bojan Zajic blir antatt å ha brukt albuen når begge spil­lerne går i bak­ken etter å ha skal­let hver­andre. Ville dom­me­ren tenkt “albue” hvis det var en trygg, norsk spil­ler — la oss si Ragn­vald Soma?
  3. Den norske serien har andre tersk­ler for røde kort enn andre serier, og utlen­din­gene sli­ter med å til­passe seg.

Det er ganske vik­tig for den norske dom­mer­stan­den hvor­vidt det er 1, 2 eller 3 som er rik­tig. Hvis 1 er rik­tig, gjør dom­merne rett. Hvis 2 er rik­tig, betyr det at døm­min­gen deres er mer bestemt av for­dom­mene deres enn de bør like. Hvis 3 er rik­tig, har det for­så­vidt lite å si for døm­min­gen, men det vil kan­skje gjøre norsk fot­ball mindre inter­na­sjo­nal enn det som er bra.

Det er noen vik­tige inn­ven­din­ger mot alle tre forklaringsmodellene:

  1. Hvis man ser på lista over hvem som har fått røde kort, er det litt vans­ke­lig å se lin­ken til at dette skal være store, hardt­tak­lende sluggere.
  2. Det er rela­tivt mange av utlen­din­gene på utvis­nings­lista som er skan­di­na­ver og islen­dere. Kla­rer dom­me­rens under­be­visst­het å skille disse ut?
  3. Norske lag i euro­pe­iske cuper ser ikke ut til å skille seg ut med langt færre gule og røde kort enn andre lands lag. Det skulle vi for­vente der­som norske lag var “dres­sert” strengere.

Noen tan­ker?

Nøt du denne? Da vil du kan­skje like:

flattr this!