Når nye medier kommer til torgs, synses det mye om effekten. Da fargefjernsyn ble lansert, varslet dommedagsprofetene at mediet ville ødelegge familiebåndene og barnas sinn. KrF gikk i mot, og hevdet at djevelen selv var utviklingsgeniet bak fargefjernsynet.i Siden dataspillene ble lansert syttitallet, har også disse vært beskrevet som syndige, skammelige og skadelige. Men med hvilken rett?
Forskningen rundt temaet spriker i mange retninger, men den mest brukte forskningen dreier seg om nevropsykologiske studier av hjernen mens man spiller dataspill. Poenget er å måle hvilke deler av hjernen som aktiveres når man spiller spill. Noen forskere har funnet ut at man lærer ganske mye, og at hjernen generelt er mer aktiv enn i de fleste andre former for underholdning. Det er ikke spesielt overraskende, i og med at dataspill krever aktivitet. Men andre forskere har funnet en klar sammenheng mellom dataspill og aktivering av hjernens voldssentra. Dette tolkes — av dommedagsprofetene — selvfølgelig som at dataspillere blir voldelige.
Så når man får school shootings i USA, ser mediene umiddelbart etter spor av dataspill. Det tegnes et bilde av at A) dataspill fører til B) aggresjon som fører til C) nedplaffing.
Men denne typen evidens holder ikke mål. For det første er det alt for mange som spiller dataspill til at man kan få noen signifikant statistisk sammenheng mellom hvem som spiller dataspill og hvem som begår voldshandlinger. For det andre kan det godt hende at vi snakker om en helt annen rekkefølge i kausaliteten; for eksempel at B) aggresjon fører til både A) dataspilling og C) nedplaffing.
Hvis vi antar at hjernen har behov for å “få ut aggresjon”, kan det til og med hende at dataspill er et mislykket forsøk på å kanalisere aggresjonen et annet sted enn nedplaffing, og at dataspill derfor reduserer antallschool shootings. Poenget mitt er ikke at jeg kan bevise dette, men at det er like plausibelt som den andre historien (A -> B -> C), og at forskningen ikke bidrar til å oppklare hvilken av historiene som er riktig.
Og hvorfor tar jeg dette opp nå? Fordi en ny rapportii om sammenhengen mellom mengden av dataspilling i forskjellige områder i USA og kriminalitet peker på en statistisk signifikant negativ sammenheng. For å stave det for deg: dataspillene fører til mindre kriminalitet. Noen teorier om hvordan dette kan skje er
- den som er nevnt over om kanalisering av aggresjon,
- at dataspilling er et alternativ til å henge på gatehjørnet og rane tilfeldig forbipasserende,
- at det ovennevnte punktet også medfører at ungdom i mindre grad kommer i kontakt med typiske voldsmiljøer, f.eks. narkotika– og gjengmiljøer,
- at dataspillene i seg selv har beroligende effekt på aggressive tanker
Det er en interessant studie, fordi den gir litt flere svar på hva som skjer når disse hjernene — som psykologene studerer — kommer videre ut i samfunnet. Det er altså slett ikke sikkert at eksitering av voldssentrene i hjernen medfører mer vold.
Hat tip: Ekonomistas.
Fotnoter
- [citation needed], for å si det sånn. Men en eller annen KrFer har sikkert sagt at det var “djevelens verk”. [↩]
- Ward, Michael R., “Video Games, Crime and Violence” (January 2008). NET Institute Working Paper No. 07 – 18 Available at SSRN: http://ssrn.com/abstract=1021452 [↩]
Nøt du denne? Da vil du kanskje like:
The Dataspill: Reduserer vold by Sigve Indregard, unless otherwise expressly stated, is licensed under a Creative Commons Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Norway License.
Godt at det kommer litt mer forskning som kan bidra til myteknusing om noe som etterhvert har blitt opplest og vedtatt som et faktum: Dataspill avler vold.
Nå er jeg så elendig på dataspill at det ikke er så aktuelt for meg. (jeg kan bekrefte at man heller ikke blir mer voldelig av å se på andre spille :-))
Jeg er usikker på om jeg skal innvie mine to tenåringsslyngler i denne viten. Man kan jo benytte mytene til å få de ut i frisk luft.
Selv har jeg årelang erfaring med spill av typen Battlefield og andre i genren. Jeg har også vært allergisk i omkring 30 år av mitt liv.
Empirien avslører at pollen utgjør et atskillig større risiko for vold enn dataspill med atskillig innslag av vold. Mens det siste gjør meg glad og fornøyd (unntatt når klanen taper), gjør pollen og fravær av antihistaminer meg aggressiv og sint.