indregard.no

photo credit: Frenkieb

Når nye medier kommer til torgs, synses det mye om effekten. Da fargefjernsyn ble lansert, varslet dommedagsprofetene at mediet ville ødelegge familiebåndene og barnas sinn. KrF gikk i mot, og hevdet at djevelen selv var utviklingsgeniet bak fargefjernsynet.¹ Siden dataspillene ble lansert syttitallet, har også disse vært beskrevet som syndige, skammelige og skadelige. Men med hvilken rett?

Forskningen rundt temaet spriker i mange retninger, men den mest brukte forskningen dreier seg om nevropsykologiske studier av hjernen mens man spiller dataspill. Poenget er å måle hvilke deler av hjernen som aktiveres når man spiller spill. Noen forskere har funnet ut at man lærer ganske mye, og at hjernen generelt er mer aktiv enn i de fleste andre former for underholdning. Det er ikke spesielt overraskende, i og med at dataspill krever aktivitet. Men andre forskere har funnet en klar sammenheng mellom dataspill og aktivering av hjernens voldssentra. Dette tolkes — av dommedagsprofetene — selvfølgelig som at dataspillere blir voldelige.

Så når man får school shootings i USA, ser mediene umiddelbart etter spor av dataspill. Det tegnes et bilde av at A) dataspill fører til B) aggresjon som fører til C) nedplaffing.

Men denne typen evidens holder ikke mål. For det første er det alt for mange som spiller dataspill til at man kan få noen signifikant statistisk sammenheng mellom hvem som spiller dataspill og hvem som begår voldshandlinger. For det andre kan det godt hende at vi snakker om en helt annen rekkefølge i kausaliteten; for eksempel at B) aggresjon fører til både A) dataspilling og C) nedplaffing.

Hvis vi antar at hjernen har behov for å “få ut aggresjon”, kan det til og med hende at dataspill er et mislykket forsøk på å kanalisere aggresjonen et annet sted enn nedplaffing, og at dataspill derfor reduserer antallschool shootings. Poenget mitt er ikke at jeg kan bevise dette, men at det er like plausibelt som den andre historien (A -> B -> C), og at forskningen ikke bidrar til å oppklare hvilken av historiene som er riktig.

Og hvorfor tar jeg dette opp nå? Fordi en ny rapport² om sammenhengen mellom mengden av dataspilling i forskjellige områder i USA og kriminalitet peker på en statistisk signifikant negativ sammenheng. For å stave det for deg: dataspillene fører til mindre kriminalitet. Noen teorier om hvordan dette kan skje er

• den som er nevnt over om kanalisering av aggresjon,
• at dataspilling er et alternativ til å henge på gatehjørnet og rane tilfeldig forbipasserende,
• at det ovennevnte punktet også medfører at ungdom i mindre grad kommer i kontakt med typiske voldsmiljøer, f.eks. narkotika- og gjengmiljøer,
• at dataspillene i seg selv har beroligende effekt på aggressive tanker

Det er en interessant studie, fordi den gir litt flere svar på hva som skjer når disse hjernene — som psykologene studerer — kommer videre ut i samfunnet. Det er altså slett ikke sikkert at eksitering av voldssentrene i hjernen medfører mer vold.

Hat tip: Ekonomistas.

Popularity: 14% [?]

1. [citation needed], for å si det sånn. Men en eller annen KrFer har sikkert sagt at det var “djevelens verk”. [↩]
2. Ward, Michael R., “Video Games, Crime and Violence” (January 2008). NET Institute Working Paper No. 07-18 Available at SSRN: http://ssrn.com/abstract=1021452 [↩]

Nøt du denne? Da vil du kanskje like:

• Vi gratulerer
• Merkelig bevissthetsfilosofi
• Morsomt spill