Når pendelen svinger…
av Sigve Indregard
…løper maktmenneskene etter — de vender kappen etter pendelen, så å si.i Finanskrisen har utløst et ras av mennesker som plutselig innser at globaliserte, deregulerte finansmarkeder og “liberaliserte” nasjonale økonomier i verdens fattigste land har noen lite tiltalende sider, som for eksempel at korn brukes til bensin i stedet for mat til de sultende.
Horst Köhler må i denne sammenhengen kunne kalles en angrende tungvekter. Han har vært president i det internasjonale pengefondet (IMF), en organisasjon som regnes som den viktigste faktoren for denne utviklingen. Nå er han blitt Tysklands president, og han sier:
Global financial markets have become “a monster” that “must be put back in its place”, the German president has said, comparing bankers with alchemists who were responsible for “massive destruction of assets”.
Tjo-bing. For å si det med Gatas Parlament: Dette har vi sagt siden 94!ii
Oppdatert: En Boston-professor gir noen tips til hvordan WTO — IMFs nære venn — kan løse opp i krisene de har skapt. Punkt én: Tving Vesten til å følge dommene i WTO.
Fotnoter
- Selv om det å blande ordtak på denne måten er et språklig harakiri jeg vanligvis holder meg for god til. [↩]
- Og da var jeg elleve år. [↩]
Nøt du denne? Da vil du kanskje like:
Nå er ikke jeg like overbevist om at president Köhler virkelig mener det han har sagt. Og det er jeg tydeligvis ikke alene om. Köhlers presidentperiode går ut i 2009 og mange observatører mener at denne omvendelsen kanskje skyldes det enkle faktum at Köhler ikke blir gjenvalgt uten SPDs støtte. Og Oscar Lafontaine liker det han hører, naturlig nok.
Det er jo ikke helt uvanlig her hjemme heller at man sier mye man ikke mener når man står foran et valg, så det kan kanskje være grunn til å stille spørsmålstegn ved Köhlers motiver. Og hvor langt pendelen virkelig har svingt.
http://www.spiegel.de/international/germany/0,1518,553484,00.html
Vel, hvis pendelen har svingt så langt at det er et smart karrieretrekk å disse kapitalismen i et mainstream sosialdemokratisk parti, er det vel en viss bevegelse — don’t you agree?
Selv om politikerne personlig måtte mene hva de vil, er det jo mye mer interessant å se på hvordan de endrer retorikken sin. Gode politikere tilpasser seg nemlig pendelens svingninger — derav “vender kappen etter pendelen”.
Jo visst er det en viss bevegelse, det er jeg enig i. Men bare om den er ekte.
Utfordringen din med pendelmetaforen er at en pendel svinger. Frem og tilbake. Eller i sirkler. Om det er lurt å la meningene beveges i samme mønster er jeg usikker på.
“globaliserte, deregulerte finansmarkeder og “liberaliserte” nasjonale økonomier i verdens fattigste land”
… må følges av god politisk styring fra statens side. Vi er kanskje uenige om akkurat hva det er, men vi er gjerne enige om at i stor grad er mangelvare i fattige land i dag.
Det er vel forresten ikke selve kapitalismen Köhler advarer mot i sitatet ditt, snarere et relativt nylig fenomen som nok har en lengre modningsperiode foran seg.
Angående dommene i WTO så er det vel liten tvil om at også vestlige land bør rette seg etter reglene.
(siden din laster forresten skrekkelig tregt hos meg)
Knut: Du tolker meg til at jeg mener det er lurt å la meningene følge pendelbevegelser. Hvis du legger merke til hva jeg skriver, hvilket kan være en god idé, beskriver jeg bare at “folkemeningen” gjerne følger slike pendelsvingninger.
Moralen er at innenfor et paradigme kan man ikke bevise at noe er korrekt eller smart bare fordi mange mener det, eller fordi “alle” fagfolk mener det.
Og hva mener du med “ekte”? Mener du at folk har lurt Köhler til å tro at de er blitt mer kapitalismeskeptiske enn de faktisk er?
Weinstein: Så nå er liksom ikke globale finansmarkeder en viktig del av kapitalismen? Det er i så fall en enda viktigere pendelsvingning, tilbake til tradisjonelle tanker om kapitalisme som industrialisering foran kapitalisme som handel.