Fornorsking
av Sigve Indregard
I dagens historietimer er fordømmelsen av fornorskingspolitikken unison. For de historisk uinnvidde, dreide denne etterkrigspolitikken seg om å forhindre at samiske barn lærte samisk, slik at de kunne bli velfungerende nordmenn uten å måtte drasse med seg den grusomme samiske kulturen inn i voksenlivet. Virkemidlene var helårs kostskoler drevet av Folk Fra Sør-Norge, gjentatt fordømming av samisk kultur og språk, aktiv underminering av reindrift og all annen undertrykkende atferd man fant formålstjenlig.
Resultatet var at bortimot en hel generasjon av samer måtte velge mellom å være annenrangs nordmenn eller uønskede samer. Uten å spekulere for mye i hva resultatet av en slik identitetskrise ofte blir, kan jeg henvise til forskningen på området: Etableringen av din egen identitet og tilhørighet er helt avgjørende for å kunne integreres i et annet samfunn, for ikke å snakke om ditt opprinnelige samfunn. Med litt mer lekmannsforståelse kan vi spørre oss om man bygger opp selvtilliten og selvfølelsen ved å snakke sitt morsmål i skjul, praktisere sine skikker i skam og etterligne andres vaner i underdanighet?
Og hvorfor sier jeg dette? FrPs ærverdige stortingsrepresentanter har slått et slag for å begrense morsmålsopplæringa i skolen, igjen. Denne gangen dreier det seg om videregående opplæring. Men som den kritiske leser du er, er du sikkert kritisk til min fremstilling av saken. La FrP slippe til selv — i sin mest skriftlige og veloverveide form — nemlig komitéinnstillingen:
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det er avgjørende at alle elever settes i stand til å følge undervisning på norsk, og at det tilligger skolen og skoleeier et særskilt ansvar å besørge dette. Disse medlemmer viser til at det i første rekke er foreldrenes ansvar at deres barn er i stand til å beherske norsk. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet vil ha språktest for fireåringer og tidligere har fremmet forslag om dette.
Elever som kommer til Norge i løpet av barndommen eller ungdomstiden, og som skal gå i norsk skole, må gis rask og grundig norskopplæring slik at de kan delta i undervisningen på vanlige vilkår.
Disse medlemmer viser til at opplæring i morsmål i første rekke er en oppgave for den enkelte familie, og ikke en oppgave skolen skal påta seg. Disse medlemmer mener det er viktig å gi tilstrekkelig norskopplæring til elever i skolen, uavhengig av klassetrinn, men vil avvise forslag om utvidelse av rett til morsmålsopplæring…
Det er noen momenter å kommentere her. I en diskusjon om morsmålsopplæring trekker altså FrP inn at det er “foreldrenes ansvar at deres barn er i stand til å beherske norsk”. Det må være norgesrekord i irrelevante opplysninger (hvilken praktisk betydning for morsmålsopplæringen har det hvem som har ansvaret for norskopplæringen? Hvorfor mener FrP at skolen ikke skal ha ansvar for å drive norskopplæring?), men denne rekorden blir umiddelbart slått: Nå kommer de med språktest for fireåringer også. I en innstilling om morsmålsopplæring for elever i videregående opplæring.
Legg også merke til klausulen “vanlige vilkår”. Når du kan norsk, skal du delta på “vanlige vilkår”. Det betyr ikke at du mister noen privilegier i de ordinære timene — disse privilegiene finnes ikke i utgangspunktet. Det betyr at du ikke lenger skal få morsmålsopplæring. Logikken er — hold deg fast — at du ikke lenger trenger morsmålet hvis du kan norsk. Så får heller bestemor i Bangladesh lære seg norsk, hun også, hvis du skulle få lyst å sende henne et brev.
Hva er i grunn FrPs kriterier for hva som skal være skolens oppgaver? Mener FrP i fullt alvor at vi ikke skal benytte mulighetene den obligatoriske skolegangen innnebærer til å integrere innvandrere og gi utsatte grupper muligheten til et bedre liv?
Nøt du denne? Da vil du kanskje like:
Morsomt av FRp de påstandene, ikke noe annet å si på det
Sitat fra artikkelforfatter: <>
Indre Finnmark er et område med spredt befolkning, de fleste bygdesamfunn med innbyggere på 20–70 personer, som du sikkert vet. Det vil si at det var ett Samisk skolebarn pr 16 kvadrat kilometer i Finnmark i 1930 (fra folketellingen i 1930). Det ville vært en økonomisk umulighet å opprette flere hundre skoler i alle disse bygdene, derfor ble det bygd internatskoler på sentrale steder for at barna i indre Finnmark (også norske barn) kunne få lære seg å lese og skrive.
Grunnen til at det ikke ble undervist på samisk for disse barna var at det ikke fantes lærere med samisk som morsmål, ikke fantes det samiske lærebøker eller annen literatur på samisk. For de fleste som gikk på internatskoler i Finnmark, så var dette en positiv erfaring som har gitt den Samiske befolkning stor og verdifull kunnskap, bidratt til å utvikle egne evner og fremheve samiske verdier og den samisk kultur.
I dag så er befolkningen i indre Finnmark, og spesielt de som har tilknyttning til reindriftsutøvelse: (ca 2000 personer)
* den befolkningsgruppen som har Høyest levestandard i Europa
* de har den høyeste Nettoformuen i Norge
* de har den laveste Gjelden i Norge
* de har særrettigheter til Land og Natur Resurser i hele Finnmark
* de har beskyttelse i gjennom ILO-konvensjonen
* de har et eget Storting som har Veto rett mot statlige vedtak
* Samisk språk er likestilt med norsk språk
* en egen Samisk Hovedstad er under utredning
* de har egne Tv-stasjoner, egne Radio-stasjoner og egne Aviser
* de har egne Høyskoler, og et eget Universitet er under planlegging
Alt dette er det den norske stat som har bygget opp og lagt til rette for, og tiltakene utvides hvert år, til det beste for både samer, nordmenn og andre.
Din påstand om at den norske stat har drevet systematisk undertrykking av samer er det mange samer, også tidligere internatelever, som ikke er enig med deg i.
Norge er ett multikulturelt samfunn som stadig blir mere sammensatt og komplekst, men måten den norske stat har håndtert den samiske urbefolkning på viser at de er unik i verden til å forsvare minioriteter og deres rettigheter. Dette bør gjøre oss alle både stolte og opptimistiske med tanke på framtiden, også for andre minioriteter og fremmedkulturelle som vil hevde sine kulturelle og religiøse rettigheter i norge.