Fornorsking

av Sigve Indregard

I dagens his­to­rie­ti­mer er for­døm­mel­sen av for­nors­kings­po­li­tik­ken uni­son. For de his­to­risk uinn­vidde, dreide denne etter­krigs­po­li­tik­ken seg om å for­hindre at samiske barn lærte samisk, slik at de kunne bli vel­fun­ge­rende nord­menn uten å måtte drasse med seg den gru­somme samiske kul­tu­ren inn i vok­sen­li­vet. Virke­mid­lene var hel­års kost­sko­ler dre­vet av Folk Fra Sør-​​Norge, gjen­tatt for­døm­ming av samisk kul­tur og språk, aktiv under­mi­ne­ring av rein­drift og all annen under­tryk­kende atferd man fant formålstjenlig.

Resul­ta­tet var at bort­imot en hel gene­ra­sjon av samer måtte velge mel­lom å være annen­rangs nord­menn eller uøns­kede samer. Uten å spe­ku­lere for mye i hva resul­ta­tet av en slik iden­ti­tets­krise ofte blir, kan jeg hen­vise til forsk­nin­gen på områ­det: Etab­le­rin­gen av din egen iden­ti­tet og til­hø­rig­het er helt avgjø­rende for å kunne inte­gre­res i et annet sam­funn, for ikke å snakke om ditt opp­rin­ne­lige sam­funn. Med litt mer lek­manns­for­stå­else kan vi spørre oss om man byg­ger opp selv­til­li­ten og selv­fø­lel­sen ved å snakke sitt mors­mål i skjul, prak­ti­sere sine skik­ker i skam og etter­ligne and­res vaner i underdanighet?

Og hvor­for sier jeg dette? FrPs ærver­dige stor­tings­re­pre­sen­tan­ter har slått et slag for å begrense mors­måls­opp­læ­ringa i sko­len, igjen. Denne gan­gen dreier det seg om videre­gå­ende opp­læ­ring. Men som den kri­tiske leser du er, er du sik­kert kri­tisk til min frem­stil­ling av saken. La FrP slippe til selv — i sin mest skrift­lige og vel­over­veide form — nem­lig komité­inn­stil­lin­gen:

Komi­te­ens med­lem­mer fra Frem­skritts­par­tiet viser til at det er avgjø­rende at alle ele­ver set­tes i stand til å følge under­vis­ning på norsk, og at det til­lig­ger sko­len og skole­eier et sær­skilt ansvar å besørge dette. Disse med­lem­mer viser til at det i første rekke er for­eld­re­nes ansvar at deres barn er i stand til å beherske norsk. Disse med­lem­mer viser til at Frem­skritts­par­tiet vil ha språk­test for fire­årin­ger og tid­li­gere har frem­met for­slag om dette.

Ele­ver som kom­mer til Norge i løpet av barn­dom­men eller ung­doms­ti­den, og som skal gå i norsk skole, må gis rask og grun­dig norsk­opp­læ­ring slik at de kan delta i under­vis­nin­gen på van­lige vilkår.

Disse med­lem­mer viser til at opp­læ­ring i mors­mål i første rekke er en opp­gave for den enkelte fami­lie, og ikke en opp­gave sko­len skal påta seg. Disse med­lem­mer mener det er vik­tig å gi til­strek­ke­lig norsk­opp­læ­ring til ele­ver i sko­len, uav­hen­gig av klasse­trinn, men vil avvise for­slag om utvi­delse av rett til morsmålsopplæring…

Det er noen momen­ter å kom­men­tere her. I en dis­ku­sjon om mors­måls­opp­læ­ring trek­ker altså FrP inn at det er “for­eld­re­nes ansvar at deres barn er i stand til å beherske norsk”. Det må være nor­ges­re­kord i irre­le­vante opp­lys­nin­ger (hvil­ken prak­tisk betyd­ning for mors­måls­opp­læ­rin­gen har det hvem som har ansva­ret for norsk­opp­læ­rin­gen? Hvor­for mener FrP at sko­len ikke skal ha ansvar for å drive norsk­opp­læ­ring?), men denne rekor­den blir umid­del­bart slått: Nå kom­mer de med språk­test for fire­årin­ger også. I en inn­stil­ling om mors­måls­opp­læ­ring for ele­ver i videre­gå­ende opplæring.

Legg også merke til klau­su­len “van­lige vil­kår”. Når du kan norsk, skal du delta på “van­lige vil­kår”. Det betyr ikke at du mis­ter noen pri­vi­le­gier i de ordi­nære timene — disse pri­vi­le­gi­ene fin­nes ikke i utgangs­punk­tet. Det betyr at du ikke len­ger skal få mors­måls­opp­læ­ring. Logik­ken er — hold deg fast — at du ikke len­ger tren­ger mors­må­let hvis du kan norsk. Så får hel­ler beste­mor i Bang­la­desh lære seg norsk, hun også, hvis du skulle få lyst å sende henne et brev.

Hva er i grunn FrPs kri­te­rier for hva som skal være sko­lens opp­ga­ver? Mener FrP i fullt alvor at vi ikke skal benytte mulig­he­tene den obli­ga­to­riske skole­gan­gen inn­ne­bæ­rer til å inte­grere inn­vand­rere og gi utsatte grup­per mulig­he­ten til et bedre liv?

Nøt du denne? Da vil du kan­skje like:

flattr this!