Internett: Et redskap for diktatorer (også)
av Sigve Indregard
Hjorthen tar opp tråden i forhold til om internett kan antas å utgjøre en garanti mot totalitarianisme. En kjapp reality check i verden viser vel ganske enkelt at det ikke er tilfellet. Mange totalitære regimer har internett.
Det finnes en tradisjon for å knytte alt som er bra til demokrati, men denne tradisjonen er temmelig ny. Det er liten tvil om at en viss grad av personlig frihet — som blant annet er et kjennetegn ved demokratier — har vært sentral for økonomisk vekst, utvikling av nye tekniske hjelpemidler og humane tankesett. Men antakelsen om at det dermed fungerer motsatt vei, er temmelig svakt fundert i empiri.
Case in point: Frem til 1975 fant ingen forskningsrapporter en sammenheng mellom demokrati og økonomisk vekst. Etter 1975 fant alle en slik sammenheng. Poenget her er a) at forskning er styrt av forskernes presumpsjoner; og b) at enkeltdatapunkter (Sovjet) ødelegger enhver mulighet til å trekke generelle konklusjoner.
Neste spørsmål: Kan internett brukes til å styrke et totalitært regime, og underbygge deres verste ideer? Svaret er også et rungende ja. Teorien om at demokrati fører til fred, eller at internett fører til demokrati, hviler på samme grunnsten: Mennesker som har tilgang til frihet, åpenhet og informasjon, vil aldri velge å forsake dette — ikke engang på vegne av andre mennesker. Denne teorien er feil. Det mest kjente eksemplet, blant mange, er nazismen.i Nazistene utnyttet som kjent all mulig moderne teknikk i sin propagandamaskin.
Forsvaret av fred, frihet og demokrati foregår ikke gjennom å bygge tekniske eller systembaserte gjerder det totalitære trollet ikke kommer seg over. Trollet er nemlig allerede innenfor gjerdet. De totalitære tendensene finnes der ute, blant folk flest. Forsvaret av fred, frihet og demokrati foregår med folk, blant folk og for folk. I debatter hver eneste dag. I lunsjpausen på jobben. I historietimen på skolen. På blogger og radiostasjoner. Gjennom helhjertet og gjennomtenkt støtte til menneskeretter og borgerrettigheter. Og gjennom å alltid insistere på universalitet: De rettighetsgoder som tilfaller meg, skal gjelde for oss alle.
Fotnoter
- Denne sammenligningen dekkes ikke av Godwins lov, fordi temaet er totalitære regimer. Så det så. [↩]
Nøt du denne? Da vil du kanskje like:
Demokrati er ikke det viktigste men individets ukrenkelige rettigheter.
Der det finnes det John Locke kalte “eiendomsretten til sitt eget liv”, samt frihet til å handle iht egen overbevisning og skape forretninger og tjene penger osv. vil det være vekst og velstand.
Se bare hvordan land som India og Kina har redusert fattigdommen med millioner av mennesker ved å gå over fra sentraldirigert planøkonomi til en friere markedsbasert økonomi.
Statens legitime oppgave er å beskytte individets rettigheter. Demokrati er kun et middel for å oppnå dette målet, ikke et mål i seg selv. Der demokrati blir et mål i seg selv kan man fort oppnå “flertallsdiktatur”. Det er vel så gale som et mindretallsdiktatur.
Internettdebatten er (som de aller fleste øvrige norske offentlige debatter) preget av intellektuell uredelighet og infantilt føleri.
Alt pakket inn i en usmakelig saus av veslevoksenhet og påtatt “seriøsitet”.