La barna stemme!
av Sigve Indregard
Marianne Borgen fra Oslo SV og Toril Berge fra Oslo Venstre foreslår i et privat forslag å prøve ut 16-årig stemmerett for kommunevalget i Oslo. 16-årig stemmerett betyr i praksis at alderen for førstegangsstemming i kommunevalg flyttes fra 18–22 år til 16–20 år.
Det er en god idé, av følgende grunner:
- Den viktigste prinsipielle innvendingen mot 16-årig stemmerett er at det er problematisk med umyndiges deltakelse i dannelse av lover og spørsmål om krig og fred, fordi de selv ikke kan sendes i krigen og ikke selv kan inngå kontrakter. Men dette er argumenter som ekskluderer 16-åringer fra stortingspolitikken, ikke kommunepolitikken. Kommunen er først og fremst en tjenestetilbyder — og 16-åringene er storforbrukere av disse tjenestene.
- Den viktigste pragmatiske innvendingen er at 16-åringenes uvitenhet og umodenhet vil føre til en forflating av politikken (for å tekkes denne velgergruppen) eller mer uinformerte valg. Dette er imidlertid i sterk strid med de erfaringene som trekkes fra andre forsøk. I tillegg er Oslos ungdom vesentlig bedre informert og opptatt av politikk enn resten av landet — fordi Oslo-foreldre er vesentlig bedre utdannet. Hvis man hevder at Oslos 16-åringer ikke kan få stemme fordi de ikke er modne nok, må man også erkjenne at denne kritikken gjelder den gjennomsnittlige 20-åring fra distriktene.
- 16-årig stemmerett i de relativt uviktige lokalvalgene presser frem politisk interesse og skolering allerede i slutten av ungdomsskolen, og gjør at i alle fall 50 % av velgermassen vil ha deltatt i et valg før de blir kastet ut i et stortingsvalg. Det vil formodentlig gjøre både interessen og kunnskapen blant velgermassen til stortingsvalg sterkere.
- Etter mitt syn er det rent politisk-pragmatisk viktig å styrke unge voksnes innflytelse, ved å gjøre dem til en større velgergruppe. På grunn av at unge voksne potensielt ikke får stemme i et kommunevalg før de er 21 år (og dermed ofte har flyttet fra hjemkommunen), og at mange ikke er nok involvert i det politiske liv til å benytte stemmeretten, er dette en gruppe som partiprogrammene nedprioriterer. Det fører til en dreining av kommunale midler fra ungdomstiltak til tiltak for småbarnsfamilier og eldre.
- Etter mitt syn er det også prinsipielt riktig at ethvert menneskes interesser veier like tungt i fordelingen av velferdsgoder selv om mennesket tilfeldigvis er under 18 år. Jeg mener Barneombudets idé om å la barnefamilier ha større stemmevekt (i kommunevalg) er bra, så lenge den suppleres av at barnet får retten til å overta stemmen når det er modent nok. Det kan være ved en aldersgrense eller et annet kriterium.i
Enkelte har anført det faktum at ungdom stemmer annerledes enn voksne som bevis på hvor umoden ungdom er. Det er naturligvis bare humbug. Dette faktum kan like godt “bevise” at eldre mennesker ikke tenker godt nok gjennom sitt valg, men heller stemmer i tråd med en konservativ lojalitet til et eller annet parti. En annen, og like god analyse, er at ungdommens mer idealistiske, kompromissløse tiltro til fløypartiene er det forventede resultatet av ungdommenes objektive interesserii og at fløypartiene i langt større grad er villig til å la ungdom være med å bestemme.
Fotnoter
- Den oppmerksomme leser vil her se at mitt prinsipielle syn strider mot det pragmatisk-politiske fra forrige kulepunkt. Denne ordningen vil gi barnefamilier vesentlig sterkere vekt i politikken. [↩]
- F.eks. har unge en interesse av større offentlig forbruk på tjenester (herunder skole). [↩]
Nøt du denne? Da vil du kanskje like:
Jeg synes det er langt viktigere at folk stemmer utfra et gjennomtenkt synspunkt, enn hva de stemmer. Og det at barn er mer umodne en voksne sier seg vel egentlig selv, uansett om de stemmer annerledes eller ikke?
Jeg hadde også helst sett at flest mulig la til grunn et generelt samfunnssyn og ideologiske prinsipper, framfor å stemme utfra egeninteresse, livssituasjon eller gruppetilhørighet. Dette er vel å be om for mye uansett aldersgruppe, men jeg tror at 16-åringer i enda sterkere grad enn voksne vil ta stilling utfra konkrete problemstillinger knyttet til egen generasjon/situasjon, eller utfra trender/image og forventinger fra venner. Mange (også voksne, men kanskje særlig unge) velger standpunkt først, basert på tilhørighet, og finner argumentene etterpå.
Selv var jeg blant de mest politisk engasjerte i klassen på gymnaset, men jeg ville aldri sluppet meg selv i nærheten av en stemmeurne.
Og selv om Oslo har den største befolkningsandelen med høyere utdanning, er den likevel ikke på mer enn 36%. Hva med ungene til de resterende 63%? Dessuten skjønner jeg ikke at korrelasjonen mellom foreldrenes utdanningsnivå og 16-åringenes modenhet skulle være så sterk. Hva legger du i såfall i “modenhet”?
Mange 20-åringer (og 30– og 40-åringer for den del) er naturligvis veldig umodne, men myndighetsalderen er nå engang 18 år. Og jeg greier uansett ikke se at dette er et argument for å slippe til barn. Og hvorfor akkurat 16 år, i såfall? Hvorfor ikke 12, for å få dekket barneskolene?
Jeg lurer også litt på dette med “prøveordning”. Hvordan vet man om det er vellykket? I Borgen og Berges nevnes “meget positive resultater” fra Østerrike og Tyskland. Resultatene består tydeligvis i at 16-åringene har “deltatt aktivt”, altså høy valgdeltakelse. Er det et tegn på modenhet?
Jeg tror vi har ulik tilnærming her, på svært mange måter. Etter mitt syn er stemmerett noe du må argumentere for å frata grupper, ikke noe som en gruppe må legitimere sin overlegenhet for å få tilgang til.
At barn er mer umodne er ikke spørsmålet — det er hvorvidt de er så mye mer umodne at det er legitimt å kollektivt frata dem stemmeretten.
Det blir temmelig parodisk når du trekker opp én tilfeldig aldersgrense — myndighetsalderen — for i neste åndedrag å kritisere en annen tilfeldig aldersgrense. Jeg kan sympatisere med argumentet om at myndighetsalderen skal gjelde for alt, men det er da vitterlig ikke situasjonen i dag. For eksempel er det temmelig problematisk — rent demokratisk sett — at 15-åringer kan dømmes etter et lovverk de selv ikke har mulighet til å påvirke.
Jeg er forøvrig åpen for 12-årig stemmerett dersom det skulle vise seg at 12-åringenes demokratiske engasjement, kunnskap og beredskap er sterk nok. Naturligvis er dette nok en vanskelig grense å fastslå nøyaktig, men jeg tror du har akkurat like vanskelig for å sette den som meg. Stigende IQ og en dramatisk mye bedre grunnutdannet befolkning taler for en fallende aldersgrense over tid.
Du kan ikke ha møtt mange 16-årige klasser dersom du ikke tror på korrelasjonen mellom foreldrenes utdanningsnivå og modenhet. Da mener jeg selvsagt ikke fysisk modenhet, men intellektuell modenhet.
Du kan ikke evaluere modenhet på bakgrunn av valgdeltakelse eller stemmegivning alene. Men høy valgdeltakelse blant 16-åringer slår i hjel et annet argument som ofte brukes (som jeg ikke har gjengitt): At 16-åringene ikke ønsker stemmerett. Det faktum at de gjør det, gjør det mye mer problematisk å frata dem retten.
Du ville aldri sluppet deg selv i nærheten av en stemmeurne i gymnastiden? Jeg minner om at med normal studieprogresjon kan alle som gjennomfører andre år av videregående skole stemme. Jeg skjønner ikke resonnementet ditt heller. Er argumentet ditt at ungdom ikke bør få stemme fordi de har andre meninger enn deg? Gjelder det også andre grupper?
“Jeg tror vi har ulik tilnærming her, på svært mange måter. Etter mitt syn er stemmerett noe du må argumentere for å frata grupper, ikke noe som en gruppe må legitimere sin overlegenhet for å få tilgang til.”
Ja, da har vi ulik tilnærming. Jeg mener at man må argumentere for å frata myndige personer rettigheter (eller frata dem myndighet). Det å være umyndig betyr jo nettopp at man ikke har fulle rettigheter. Andre bestemmer over deg, f.eks. Da bør du ikke få være med å bestemme over landet (eller kommunen). Og ja, jeg vet hvordan valgloven er på dette området. Jeg snakker om hvordan jeg synes den burde være.
“Det blir temmelig parodisk når du trekker opp én tilfeldig aldersgrense — myndighetsalderen — for i neste åndedrag å kritisere en annen tilfeldig aldersgrense.”
Det jeg prøvde å si, var at jeg mener disse to bør være lik. Myndighetsalderen kan selvsagt også diskuteres, men det blir en mye videre diskusjon.
“For eksempel er det temmelig problematisk — rent demokratisk sett — at 15-åringer kan dømmes etter et lovverk de selv ikke har mulighet til å påvirke.”
Det er jeg helt enig i.
“Du kan ikke ha møtt mange 16-årige klasser dersom du ikke tror på korrelasjonen mellom foreldrenes utdanningsnivå og modenhet. Da mener jeg selvsagt ikke fysisk modenhet, men intellektuell modenhet.”
Jeg vet ikke hvor mange klasser man må ha møtt for å kunne konkludere slik, men du har rett: da har jeg nok ikke på langt nær møtt mange nok. Men jeg får inntrykk av at du snakker om kunnskapsnivå, noe som — mener jeg — er noe helt annet enn intellektuell modenhet. Det første handler om hva du har lært, det andre om hvordan du tenker og resonnerer. Modenhet har først og fremst har med utviklingen av hjernen å gjøre, og jeg synes det virker veldig merkelig om dette skulle avhengig vesentlig av foreldrenes sosio-økonomiske situasjon.
Jeg fantr ikke så mye relevant på nettet om dette, men jeg fant ihvertfall disse:
http://www.abanet.org/crimjust/juvjus/Adolescence.pdf
http://www.act4jj.org/media/factsheets/factsheet_12.pdf
Et sitat:
“The evidence now is strong that the brain does not cease to mature until the early 20s in those relevant parts that govern impulsivity, judgment, planning for the future, foresight of consequences, and other characeristics that make people morally culpable…”
Det kan godt hende det er sprik blant de lærde her, men jeg synes intuitivt dette virker rimelig.
Uansett: Det er forskningsresultater på dette området som bør legges til grunn for konklusjoner vedrørende myndighetsalder og hvorvidt ungdom bør ha stemmerett.
“Du ville aldri sluppet deg selv i nærheten av en stemmeurne i gymnastiden? Jeg minner om at med normal studieprogresjon kan alle som gjennomfører andre år av videregående skole stemme.”
Det er jeg klar over. Selv fylte jeg 18 i tredje klasse.
“Er argumentet ditt at ungdom ikke bør få stemme fordi de har andre meninger enn deg? Gjelder det også andre grupper?”
Absolutt ikke. Jeg tror faktisk at svært mange ungdommer vil stemme omtrent som meg selv. Men som sagt er jeg mer opptatt av at folk i størst mulig grad stemmer utfra et reflektert standpunkt, enn hvilket parti de stemmer på. Og det er på dette punktet jeg tror det er vesentlige forskjeller mellom barn og voksne.
Men det er klart at ungdom modnes i forskjellig tempo (og, tror jeg, nokså uavhengig av bostedskommune og foreldrenes utdanning). Myndighetsalderen (og dermed: aldersgrensen for stemmerett) bør settes slik at det er rimelig å anta at de fleste er modne nok. Det kan nok diskuteres hvorvidt 18 år er riktig. Men 16 år virker for meg veldig urimelig. Jeg har møtt en del 16-åringer, og ingen jeg ville kalt modne. Men jeg kan ha vært uheldig. Kanskje de fleste ungdommer er mye mer modne enn de jeg har møtt. Men i såfall er det myndighetsalderen som bør endres, og endringen bør begrunnes vitenskapelig. Og da må 16-åringer få stemme i hele landet. Også i stortingsvalg.
Jeg har uansett liten sans for en prøveordning som man ikke engang vet hvordan man skal evaluere.
Jeg kan bare ikke dy meg:
Jeg har møtt mange 18-åringer, og mange av dem er veldig umodne. De kan stemme selv om de ikke har evnen til en eneste selvstendig og reflektert tanke.
Jeg har møtt mange 16-åringer, og mange av dem er veldig modne og reflekterte.
Forskjell på folk.