Annerledes = skyldig?
av Sigve Indregard
Du skal lete lenge etter en mer konsekvent reaksjonær konservativ enn Rögnvaldur Hannesson. Professoren i samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen lirer av seg en kritikk av det flerkulturelle samfunn som i sin form minner om akademiske rasjonaliseringer av folkemord. Nå er det selvsagt ikke folkemord Hanneson ønsker seg. Han ønsker seg et monokulturelt samfunn. Så får noen andre ta seg av operasjonaliseringen…
Argumentene er ikke verdig et svar. Derfor henger jeg dem heller ut til offentlig skittentøysvask. Finn frem Blenda og Xit, her er det brune flekker som skal bort.
For tiden bringer fjernsynet den etniske konflikt i Kenya inn i våre stuer. «Vi er da ikke noe afrikansk stammesamfunn,» kan noen si. Men vi skal ikke langt av gårde for å finne samfunn som sliter med å få sine uensartede folkegrupper til å leve i fred og fordragelighet. Konflikten mellom katolikker og protestanter i Nord-Irland har ulmet i flere hundre år, og brøt i 1970-årene ut i en blodig konflikt som varte i nærmere 30 år.
Jaha? Så kriteriet for et harmonisk samfunn er ikke bare religiøs enhet, men også at alle skal tilhøre samme sekt innenfor religionen? Hva med oss ateister — ødelegger vi freden? Og finnes det noen land i verden med flere religiøse retninger som er fredelige? Et hint, Rögnvaldur: ditt eget premie-eksempel, USA.
Og så var det jødene. De gjorde ikke stort mer galt enn å være litt annerledes enn resten av de samfunn de levde i. De trodde på den samme guden, men hadde et litt annet syn på Jesus Kristus, og det bebreider jeg dem ikke for, han var jo en av deres egne. Men den lille forskjell kom til å stå dem dyrt.
Og her er altså resonnementet til Hannesson: Storsamfunnet lot jødene betale dyrt for sin annerledeshet. Følgelig er det rimelig å kritisere annerledesheten, ikke storsamfunnet. For annerledeshet medfører i seg selv folkemord og undertrykkelse. Etter Hannessons logikk burde nemlig jødene “kuttet over båndene til fortiden, vraket foreldrenes tradisjonelle kultur og gått inn for å være [tyskere]”. Og ja. Dette er et direkte sitat fra Hannessons artikkel — minus at jeg har byttet ut “amerikanere” med “tyskere”.
At foreldrene deres måtte leve med stammesamfunnet, religiøs formørkelse, kvinneundertrykking og æresdrap er en ting. For barna deres burde det imidlertid være en befrielse å kvitte seg med denne bagasjen. Det de minst av alt trenger er oppmuntring til det motsatte av noen historieløse og intellektuelt forvirrede etniske nordmenn.
Legg merke til den subtile og elegante sammenstillingen. Her reduseres alle ikke-norske kulturer til “stammesamfunn, religiøs formørkelse, kvinneundertrykking og æresdrap”. Jeg kan ha sympati med Rögnvaldurs synspunkt hvis det han mener med anti-flerkulturalisme er anti-æresdrap. Men det er en temmelig aparte måte å argumentere mot æresdrap på.
photo credit: BabyDinosaur
Nøt du denne? Da vil du kanskje like:
Den godeste Rögnvaldur er jo islending, han snakker ikke engang skikkelig norsk (joda jeg har hatt nærkontakt av tredje grad), altså er han ikke etnisk norsk. Kanskje han burde flytte tilbake til Island slik at Norge blir mindre flerkulturelt?
Drap er ille uansett om man kaller det ære eller sjalusi.