Det har falt enkelte tungt for brystet at Lommemannens navn i en tid var mulig å lese som kommentar til denne bloggen. Jeg trenger tydeligvis å redegjøre for hva som skjer og hvorfor jeg ikke anser dette som alvorlig.
Dette har skjedd: Den 11. januar publiserte nyhetsmediene opplysninger som gjorde det fullt mulig å identifisere Lommemannens navn og adresse. Jeg skriver samme dag et innlegg som kritiserer dette faktum, fordi jeg mener media må vokte seg vel for å knytte uskyldige mennesker til kriminalitet — og alle er uskyldig til de er dømt. Politiet ber samme dag media om å ikke publisere navnet til mannen de har siktet, men dette skyldes ikke personvernhensyn. Politiet ønsker ikke bildet hans slått opp i media, fordi de skal bruke foto i vitnekonfrontasjoner i tiden fremover.
På innlegget som kritiserer medias håndtering av saken, kommenterer flere ulike mennesker på en slik måte at mannens navn offentliggjøres. I og med at søkemotorer opererer med mellomlagrede sider, er denne informasjonen oppsøkbar i en periode etter at kommentarene blir lagt ut. Så snart jeg oppdager kommentarene, fjerner jeg navnene, ettersom jeg frykter at loven pålegger meg det.
Hvorfor er ikke dette så farlig, da? Har jeg bidratt til identifiseringen? Mitt svar er nei.
De som søker etter lommemannens navn, er fullt i stand til å finne det uten hjelp fra min blogg. Det er også poenget i det opprinnelige blogginnlegget mitt. I den grad jeg å syntetiserte (sette sammen) informasjonsbiter, dreier det seg om å sette sammen faktaopplysninger som finnes i en og samme avisartikkel. Det kan umulig regnes som å bidra.
Imidlertid bidro kommentatorene litt, ved at det blir (marginalt) enklere å finne navnet direkte på bloggen i stedet for å søke i skattelistene. En temmelig marginal forskjell, og vi må huske på at de som finner navnet på denne måten i utgangspunktet søkte etter det. I og med at all nødvendig informasjon for å finne navnet allerede var offentliggjort, utgjør denne forenklingen en temmelig marginal problemstilling. Når jeg sletter navnet fra kommentarene er det fordi a) ikke alle stod frem med identifiserende informasjon (e-postadresse) og b) jeg fryktet at loven påla meg det. Dette er etter mitt syn ikke dobbeltmoral (slik HvaHunSa mener), men prinsippfasthet.
Jeg mener at blogger ikke bør pålegges kontroll med kommentarer, men at de heller kan pålegges å bidra til å spore opp avsenderen for ulovlige kommentarer. Internett er åpent og fritt tilgjengelig som kommunikasjonsmedium for alle som ønsker å rope ut navn, og selv om jeg sperrer kommentarfeltet er det ingenting som hindrer folk i å lage egne blogger (og til HvaHunSas kommentarer om dette: Det var dette poenget jeg anførte i kommentaren du fremstiller som om jeg “foreslå at de lager en egen blogg for å kunne publisere navnet”).
For det amndre er det åpenbart at jeg ikke har publisert bilde eller vanskeliggjort politiets arbeid. Jeg har ikke publisert noen bilder av mannen, og de som absolutt var interessert i navnet kunne finne det uten min hjelp. De som aktivt finner og publiserer bilde av ham, må stå for det selv. Jeg har poengtert hvor enkelt det er å finne ham (og krenke hans personvern).
Vi oppsummerer: Jeg kunne ha gjort noe galt hvis min drift av bloggen førte til at a) folk som ellers ikke ville fått tak i navnet på Lommemannen, fikk tak i det; eller b) politiets arbeid med vitnene ble vanskeliggjort av blogginnlegget mitt. Jeg erklærer meg frifunnet på begge punkter.
Popularity: 23% [?]
Sigve: Om det har noen betydning, så frikjenner også jeg deg.
Basert på den informasjonen som var fremkommet fra både politiet og media, så tok det meg i grove trekk 2 minutter å fnne mannens navn gjennom et “avansert søk” i skattelistene.
Selv om det er en helt annen debatt så viser det at offentliggjøring av skattelister og ikke minst de utvidede søkemulighetene har langt andre funksjoner enn at journalister skal kunne avdekke “samfunnsstrukterer og maktforhold” som de ellers ikke klarer. Men det er en annen skål.
Uansett hvordan du vrir og vender på det, Sigve, så kan du ikke snakke deg bort fra det faktum at du designet en post hvor du listet opp på rekke og rad informasjon som ga rikelig mulighet til å søke opp navnet til Lommemannen. Var informasjonen utilgjengelig før du postet den? Nei, så klart ikke.
Gjorde du det mye enklere for dine lesere, kanskje til og med satte ideer i hodet på noen, med din post?
Ja, det må man vel med rette kunne hevde. Det er dette vi kaller agitering. Posten din hadde fint bidratt til ditt opprinnelige poeng helt uten denne listingen av søkbar informasjon.
Er det sånn at _alle_ som har fulgt med i bloggen din de siste dagene visste navnet fra før? Det betviler jeg sterkt. Jeg visste det ikke.
I en kommentar under posten skriver du:
” Hvis dere har et sterkt behov for å offentliggjøre det, kan dere kanskje skaffe dere en egen blogg”
Kan det også tolkes som agitering? Ja, temperaturen tatt ibetraktning, så vil jeg absolutt hevde det.
Du kritiserer media fordi de samlet sett indirekte gjør det enkelt å identifiserer lommemannen. I samme håndvendign kvitterer du med å samle all informasjonen i ett og samme avsnitt. Sånn sett gjør du en bedre jobb en mange av de mediene du kritiserer.
Synes jeg fremdels du har utvist dobbeltmoral?
Javisst.
Hvorfor ikke bare innrømme at det gikk litt fort i svingene, og at du ikke skjønte helt hva du holdt på med?
Det overrasker meg, Knut Johannesen, at du som har tatt så sterkt til orde for at Lommemannen ikke skal utsettes for en heksejakt og uthenging, ikke ser at Sigve her bidrar til nøyaktig dette.
Det er uvesentlig at Sigves intensjon var annerledes.
Kommentarfeltet hans burde være bevis godt nok for at han nærmest innviterte til uthenging.
Herregud, se på postens tittel da! “Lommemann-quiz”
Og så føler en detaljert oppskrift på hvordan finne svaret på 1-2-3.
Å tro at dette ikke bidrar til å sette folk i gang, er i beste fall naivt.
Det er helt uvesentlig at Sigves post ikke er eneste mulighet til identifisering. Poenget er at han mer enn gjerne _bidrar_ til en aktivitet han tilsynelatende ville hindre. Eller ville han det?
At blogginnehaver fjerner ulovlige eller uønskede kommentarer så fort han oppdager dem bør være godt nok, vi bloggere har uansett bedre kontroll enn avisene har på sine forum og leserkommentarer, og der opererer man jo heller ikke med forhåndsgodkjenning i særlig grad.
Når det gjelder posten det er snakk om så leste jeg den og nikket enig på hodet. Jeg så den ikke som et forsøk på agitasjon, men heller som en latterliggjøring av avisene som med sine opplysninger nettopp virket som de arrangerte en slags lommemannquiz med stadig flere opplysninger som gjorde det lettere og lettere å finne rett svar.
Men det var mine øyne da, jeg ser jo at det går an å lese teksten annerledes;-)
Det ville være merkelig av meg å bedrive agitasjon for lynsjing av den lommemann-siktede (eller hva jeg nå er anklagd for å agitere for), ettersom målet mitt var å kritisere avisene for å totalt eliminere mannens personvern.
Jeg har tidligere kommentert lignende tilfeller, der en person ble identifisert med alder og hvilken gate han bor i. Jeg har også tidligere forsvart Kristian Valens rett til å holde seg anonym. Jeg tror ikke du skal være redd for at jeg skal begynne å agitere for mobb-tendenser.
Selvkritikk kan jeg ta på ett punkt: Formen på kritikken burde vært tydeligere, slik at det fremgikk helt klart at jeg mente avisene hadde gjort noe galt. Normalt sett er leserne på min blogg kjent med hva jeg skriver og forstår derfor hva jeg mener når jeg skriver en sånn post, men jeg forutså ikke at 2000 unike besøkere hadde tenkt å stikke innom bloggen min.
Jeg tror deg på at du ikke VILLE dette, men det er naivt å tro at det ikke ville bidra til å gjøre letingen etter navnet lettere. Bare i ettermiddag har jeg hatt 7 søk på “lommemannen navn” til bloggen min. Det tyder vel på at noen der ute fremdeles ikke vet hva han heter, og trenger hjelp til å finne det ut. Det får de her.
Vel, om det er noen trøst for deg så har Google oppdatert cachen for lenge siden, og archive.org har ikke registrert siden min.
HvaHunSA: Nå tror jeg vi skal stikke fingeren i jorda eller komme ut av vannglasset før stormen blir for sterk.
Jeg er til tider meget uenig med Sigve om dette og hint, men her får han min støtte. Jeg oppfattet også dette som Hjorthen og at det ikke var et bevisst forsøk på å oppfordre til å finne mannens identitet. I så fall var han lovlig seint ute. Som sagt gjorde jeg selv øvelsen på lørdag etter den informasjonen som tabloidene ga. Det tror jeg svært mange andre gjorde.
I følge Nettavisen er navnet hans det mest googlete, langt mer enn “lommemannen”.
Jeg skal ikke fornærme Sigve, men jeg tror hans leserkrets er noe mer begrenset enn MSM, så skaden han eventuelt har forvoldt er mikroskopisk og jeg står fortsatt på full frifinnelse.
Jeg har ikke tall på hvor mange Lommemann-treff jeg har fått de siste dagene etter at jeg publiserte TV2-intervjuet med Staff og linket til Dagsavisens kommentar. Folk er nysgjerrige og vi må også gå ut i fra at tidligere ofre og pårørende til ofre for Lommemannen eller hans like også sitter og søker seg frem til hvem han er, noe som jeg vil anta at ikke er positivt for politietterforskninga.
Det aner meg også at når Lommemannen en dag kommer for en rett vil den massive gapestokkuthenginga på internett være noe som vil bli tatt med som en formildende faktor når straffeutmålinga skal skje (i en grad denne mannen noen gang kan bevege seg fritt i det norske samfunnet).
Poenget i posten din “Lommemann-quiz” var i og for seg rett på spikeren, Indregard, men om du virkelig ikke ville at mannens navn skulle bli bedre kjent for folk, men bare vise hvordan media viser veg til identiteten hans uten å selv gi den til kjenne som jo er et meget godt poeng, så hadde du kunnet skrevet posten på en annen måte og du kunne ha presisert at du ikke godtok at han ble outet i kommentarfeltet ditt og også satt på moderering av kommentarer.
Jeg er derfor enig med HvaHunSa her at det blir dobbeltmoral og legge ut en “Lommemann-oppskrift” samtidig som du påpeker hva media gjør OM du er mot at media skal gjøre det så lett å identifisere en siktet, noe du jo i bloggposten over her skriver at du er:
Selv om du er en liten blogg på det store internettet, så blir man likevel en del av det hele. Det er liksom ingenting som heter “litt gravid”.
Knut Johannessen: Dette med etiske prinsipper er sikkert ikke så lett å forstå, men altså:
I en debatt om etiske prinsipper, så tror jeg med fordel argumenter som “men de andre gjorde det først!”, med fordel kan legges bort.
En tvilsom handling blir nemlig ikke mindre tvilsom fordi noen andre gjorde det først.
HvaHunSa: Jeg takker for at du villig til å drive litt opplysning av en uforstående prinsippløs kommentator. Mine evner strakk ikke så langt.
Men jeg har i det minste lært meg at etikk ikke er noe enhetlig, men består av flere kategorier. Minst 3: Metaetikk, normativ etikk og anvendt etikk. Ut fra disse 3 kategoriene, kan jeg driste meg til å spørre hvilket utgangspunkt du har hatt for ditt standpunkt?
Og spørsmål nr. 2. Dersom VG og Dagbladet har navngitt “Lommemannen”, er det da uetisk av Aftenposten å navngi ham 2 dager senere?
En helt annen debatt, men som likevel er relatert er hvorvidt vi bør ha enkelte personopplysninger offentlig tilgjengelige slik de er i dag. Skattelistene, utfyllende navn, bosted og kontaktinformasjon på nettet, samt en mengde arbeidsrelatert informasjon er bare noen søkeklikk borte hvis man ønsker å finne ut saker og ting om en person.
I Argentina etter 2001-krisen er slik informasjon ikke lenger offentlig tilgjengelig. Til det ble det misbrukt i all for stor grad i form av svindler i en desperat økonomisk situasjon. Man kan ikke lenger søke på en adresse og få opp alle som bor i bygården på gulesider der, slik som man kan her. Man har ikke uten videre tilgang til arbeids- eller privat informasjon om enkeltpersoner.
Jeg tror vi er litt naive her i Norge i forhold til hvor mye informasjon vi lar ligge ute på nettet, spesielt systematisert personlig informasjon som til og med er publisert i offentlig regi. Vi vet aldri når situasjonen kan gjøre slik informasjon mer sensitiv enn den er i dag…