Yrkesdeltakelse

av Sigve Indregard

Radio­hode gir et til­svar til Øystein Thø­ger­sen og Karl Ove Aarbu, som i Dag­bla­det hev­det at dår­li­gere vel­ferds­go­der eller høy­ere skatt var nød­ven­dig for å hånd­tere uføre­krisa. Jeg er enig i at dette er for spiss­for­mu­lert og uny­an­sert, men jeg mener at kon­klu­sjo­nen deres er rik­tig likevel.

Når økono­mien vokser, betyr det enten at flere job­ber eller at de som job­ber pro­du­se­rer mer. I Norge har det over en lang periode vært den siste effek­ten som gir utslag. I til­legg får vi i Norge pen­ger dalende ned i hodet på oss fra økt olje­pris og ster­kere krone­kurs. Når disse pen­gene gis til for­bru­kerne, fører det til at etter­spør­se­len etter varer og tje­nes­ter øker ras­kere enn pro­duk­ti­vi­tets­veks­ten. Net­to­ef­fek­ten blir at pro­du­sen­ter av varer og tje­nes­ter tje­ner pen­ger på å ansette flere nye arbeids­ta­kere — selv om de da må opp i lønn. Der­med pres­ses arbeids­kraft fra offent­lig til pri­vat sektor.

Kon­se­kven­sen av dette er igjen en stor man­gel på arbeids­kraft i offent­lig sek­tor. Denne man­ge­len på arbeids­kraft gir seg utslag i lavere kva­li­tet på de offent­lige tje­nes­tene.i Sam­ti­dig øker pri­sene på varer og tje­nes­ter som det offent­lige bru­ker i sin pro­duk­sjon av vel­ferds­tje­nes­ter. Denne øknin­gen er — gitt disse for­ut­set­nin­gene — større enn inn­tekts­veks­ten i det offent­lige som føl­ger av økt skatte­inn­gang. Der­med er alter­na­tiv 1 en rea­li­tet: Lavere kva­li­tet på vel­ferds­til­bu­det tross stor økono­misk vekst.

Alter­na­tiv 2 er høy­ere skat­ter. På denne måten drar man inn kjøpe­kraft fra for­bru­kere slik at en større andel av pro­duk­sjons­res­sur­sene — det vil i stor grad si men­nes­ker — bru­kes til offent­lige opp­ga­ver. For å sette det på spis­sen tar man en potet­gull­pro­du­sent og gjør ham til helsearbeider.

Denne teo­re­tiske betrakt­nin­gen sier der­for at man gene­relt sett må øke skat­tene når økono­mien vokser for å beholde kva­li­te­ten på de offent­lige tje­nes­tene, all den tid arbeids­kraf­ten er kon­stant eller synkende.

Fot­no­ter

  1. Og her kom­mer man seg ikke ut av knipa ved å betale offent­lige tje­neste­menn bedre — de er nem­lig også for­bru­kere. []

Nøt du denne? Da vil du kan­skje like:

flattr this!