Faglitteratur

av Sigve Indregard

Dette er et inn­legg basert på nerde­hu­mor. Jeg sit­ter og leser pen­sum, og må le litt av noen gode set­nin­ger. Først ut er Fred­rik Sejer­sted:i

Kon­klu­sjo­nen er at instruk­sjons­ret­ten […] har kom­met rekende på ei fjøl, ube­mer­ket og ude­bat­tert, før den plut­se­lig bare var der — så inn­ly­sende klar at “alle” uten videre tok den for gitt. Anta­ke­lig må det ha skjedd en gang litt ut i mellomkrigstiden.

God forsk­ning. Det hele min­ner meg om Øystein Sun­des begrep “siden tide­nes litt ut på dagen”.

Vi går videre til Trond Nordby:ii

Øidne [valg­ge­o­graf Gab­riel Øidne, min anm.] blin­ket ut som pie­tis­mens kjerne­om­råde en smal kyst­stripe som strakk seg langs vest­lands­kys­ten, Sør­lan­det og spis­sen av Vest­fold og Østfold. […] Den siste av [de to folke­av­stem­nin­gene om brenne­vins­for­bu­det] viste at total­for­bu­det langt på vei var opp­gitt i andre strøk av lan­det. Vel­gerne innen­for “kyst­stripa”, deri­mot, var stand­haf­tige. Hel­ler ikke Jesu liv var fullt ut god­tatt der. Da bibel­fol­ket ble kon­fron­tert med beret­nin­gen om da han laget vin av vann, skal sva­ret ha vært: “Me veit det, men me liger det ikkje.”

Jeg kjen­ner typen, og Nordby lar oss att­på­til bli enda bedre kjent med pietisten:

Et illust­re­rende eksem­pel [på hvor­for nynorsk slo så dår­lig an i kyst­stripa, min anm.] er his­to­rien om hvor­dan pie­tis­ter vestpå mot­satte seg at Bibe­len ble over­satt, fordi “skrifta skulle vere på det målet dei tala i gamle Kanaans land”.

Det beste med denne his­to­rien er at den opp­gis med refe­ranse: Oscar Han­de­land, “Vår­løy­sing”, 3. band. Ber­gen 1936.

Fot­no­ter

  1. Om Stor­tin­gets kom­pe­tanse til å regjere over regje­rin­gen”, Nytt Norsk Tids­skrift 20 (3) 2003, ss. 281–296. []
  2. I poli­tik­kens sen­trum: Varia­sjo­ner i Stor­tin­gets makt 1814–2004″ (2. utg.), Uni­ver­si­tets­for­la­get 2004. []

Nøt du denne? Da vil du kan­skje like:

  • No Related Post

flattr this!