Spot og spe

av Sigve Indregard

Jeg tip­per at de vel­in­for­merte og kunn­skaps­rike nærings­livs­jour­na­lis­tene i Dagens Nærings­liv hum­rer godt over Dag­bla­det, som i dag pres­te­rer å skrive:i

Terra-​​kommunene fryk­ter ikke at obli­ga­sjo­nene ikke skal bli solgt, til tross for at det tar lengre tid enn de først trodde. Ord­fø­rerne under­stre­ker at det vik­tigste er at de ikke blir solgt til en spot­pris.

For de uinn­vidde er altså spot­pris et økono­misk begrep som betyr “pri­sen for umid­del­bar leve­ring av en vare i et mar­ked”. Den bru­kes typisk om strøm-​​, olje-​​ og gull­pri­sen, og er noe annet enn pri­sen for strøm, olje og gull som skal leve­res om 1 måned eller 3 måne­der. Poen­get er at det er teo­re­tisk umu­lig å selge obli­ga­sjo­ner til noe annet enn spotprisen.

En spott­pris, deri­mot, er en for lav pris.

Fot­no­ter

  1. “Bru­ker 200 000 kro­ner dagen på råd­giv­ning”, db.no, 5.12.07 kl. 09.08. [↩]

Nøt du denne? Da vil du kan­skje like:

flattr this!