Investeringer

av Sigve Indregard

Min for­hen­væ­rende bosteds­kom­mune Nar­vik er i kom­bi­nert depre­sjon og ekstase i disse dager. At Heidi vant Drømme­rol­len er selv­sagt for­side­stoff. Men det er også nyhe­ten om at kom­mu­nen har kas­tet bort mil­lio­ner på det ame­ri­kanske obli­ga­sjons­mar­ke­det.

Nå er det lett å være etterpå­klok, men denne avta­len ble inn­gått i som­mer. Jeg har for­søkt å sette meg i mine egne sko i som­mer. Syns jeg ame­ri­kanske obli­ga­sjo­ner så ut som et godt pro­spekt da?

a. Dol­lar­kur­sen. Dol­la­ren hadde alle­rede mis­tet mye verdi i for­hold til den norske krona. Sam­ti­dig viser de fleste frem­skriv­nings­mo­del­ler at dol­la­ren sann­syn­lig­vis enda er noe over­vur­dert. Dol­la­ren avhen­ger også av at kine­serne sit­ter i ro med sine obli­ga­sjo­ner. Jeg tror jeg ville antatt at dol­la­ren var eks­tremt usik­ker, men sann­syn­lig­vis ikke ville kol­lapse med det første.

b. Ame­ri­kansk økonomi. Obli­ga­sjo­ner gjør det gene­relt godt når renta er lav.i Dette styr­kes av at disse obli­ga­sjo­nene knyt­tet seg til kom­mu­nale lån, slik at en økt rente ville med­føre at risi­koen for kon­kur­ser i låne­por­te­føl­jen økte.

Gene­relt var det svært lite som tydet på at den ame­ri­kanske renta var på topp i som­mer. Etter børs­ned­gan­gen i vår var akti­vi­te­ten i økono­mien igjen på vei opp­over, og jeg har svært vans­ke­lig for å se noen gode ana­ly­tiske årsa­ker til å anta at rente­ut­vik­lin­gen skulle bli lavere enn mar­ke­det antok.

c. Subprime-​​kollapsen. OK, denne for­utså ingen — langt mindre bysty­ret i Nar­vik kom­mune. Kol­lap­sen med­fø­rer en eks­trem svek­kelse av til­troen til obli­ga­sjo­ner i låne­mar­ke­det, som igjen med­fø­rer at kom­mu­nene ikke len­ger har sik­ker­het for de lånene de tok opp for å finan­siere kjø­pet av obli­ga­sjo­nene. Kom­mu­ne­nes pro­blem er et slags mikro­kos­mos av finans­for­styr­rel­sene: Ingen sto­ler len­ger på hver­and­res sik­ker­het og at ikke låne­por­te­føl­jene er råtne. Men jeg ville neppe ha antatt at dette var en stor risiko i sommer.

d. Hedge­fond gene­relt. Alle­rede i som­mer var det mange som stilte spørs­mål ved hedge­fon­dene. Det vir­ker absurd at en kom­mune valgte å gå inn i denne råeste for­men for fond, der man bru­ker fonds­ka­pi­ta­len til å låne pen­ger for å kjøpe flere verdi­pa­pi­rer og der­med får store gevins­ter gjen­nom å “hedge” seg ut på rela­tivt små pris­sving­nin­ger. Pro­ble­met er at varia­sjo­ner i låne­kost­na­dene gir eks­treme utslag i ver­dien av papi­rene. Jeg ville aldri i ver­den kjøpt et hedge­fond med mine pri­vate pen­ger i som­mer. De var en rela­tivt uprøvd inves­te­rings­form som ikke har blitt godt prøvd i tunge tider. Hvis man er vil­lig til å ta mas­siv risiko, greit nok. Pri­vat — og som bor­ger i en kom­mune — er jeg ikke vil­lig til å gjøre det. Det som står på spill er sko­ler, barne­ha­ger og eldreomsorg.

Fot­no­ter

  1. Fordi obli­ga­sjo­ner er alter­na­tive rente­bæ­rende papi­rer. Høy rente betyr at obli­ga­sjo­ner rela­tivt sett er mindre attrak­tive, fordi man bare kan putte pen­gene i ban­ken i ste­det. []

Nøt du denne? Da vil du kan­skje like:

flattr this!