Sivil ulydighet?
av Sigve Indregard
“Liberalist? Javisst!” får en forsidehenvisning fra vg.no for en støtte til Carl I. Hagens smugling av brennevin. Liberalisten er nemlig tilhenger av “sivil ulydighet”, må vite. La oss se: regnes vinningskriminalitet som sivil ulydighet?
Det nærmeste vi kommer en anerkjent definisjoni av sivil ulydighet er:
Bevisste, ikkevoldelige, ulovlige handlinger gjort i åpenhet, som har som mål å påvirke samfunnsmessige eller etiske forhold som av deltakerne oppfattes som alvorlige. Det er altså handlinger som i det minste oppfyller fem krav:
1. Åpenhet
2. Ikkevold
3. Lovbrudd
4. Alvorlig overbevisning
5. Samfunnsmessig og/eller etisk siktemål
Og da spør jeg igjen: Er smugling av brennevin for å spare noen kroner sivil ulydighet? Eller legger liberalisten en annen definisjon til grunn?
Fotnoter
- Denne definisjonen er hentet fra “Den nødvendige ulydigheten”. En lignende definisjon benyttes i store deler av litteraturen, blant annet av Berel Lang i “Civil Disobedience and Nonviolence: A Distinction with a Difference” (Ethics Vol. 80 no. 2, jan. 1970) og av Menachem Marc Kellner i “Democracy and Civil Disobedience” (The Journal of Politics, Vol. 37, No. 4, Nov., 1975). På de relevante punktene (åpenhet og etisk/samfunnsmessig siktemål) er alle definisjoner jeg vet om enige. [↩]
Nøt du denne? Da vil du kanskje like:
[…] bloggeren Indregard tar for seg dette temaet — men med et noe annet […]
Legitimt å bryte lover som reduserer din frihet
Hvordan kan liberalister forsvare sivil ulydighet? Når lovene brukes til å utvide det offentliges ansvar ut over kjerneoppgavene, og til å redusere individets frihet og råderett over eget liv. Som jeg skrev i Per og Pål – en historie mener liberalister at staten er en organisasjon opprettet for å beskytte individets medfødte rettigheter; retten til liv, til personlig frihet, og til søken efter individuell lykke. Staten trenger et apparat til dette; politi, rettsvesen, forsvar, fengsler. Og et apparat som administrerer staten; individenes valgte representanter. Disse representantene er valgt med et begrenset mandat for et begrenset tidsrom.
Hvis politikerne bruker statens makt til å vedta lover som skal øke statens omfang og oppgaver, og tar dine penger til å finansiere oppgavene (via skatteseddelen), er dette lover, skatter og avgifter du ikke trenger å følge. Skillet går altså mellom lover som skal beskytte dine rettigheter, og lover som innskrenker din frihet. De første lovene kan vi si at er moralske, mens de siste er umoralske.
Med et slikt syn på hva som er politikernes oppgaver, og hva som er akseptable lover, får man også et annet syn på hva som er kriminelt – og ikke: Med kriminalitet mener ikke liberalister ethvert lovbrudd, med kriminalitet menes krenkelser av individers rettigheter. Med kriminalitet menes altså slike ting som tyveri, innbrudd, ran, overfall, drap, voldtekt, hærverk, svindel, piratkopiering, etc. Krenkelse av individers rettigheter kan kun skje ved initiering av tvang, og initiering av tvang overfor et annet menneske er det mest umoralske man kan foreta seg overfor mennesker.