Oppklarende om Høyres skattepolitikk
av Sigve Indregard
Høyres programblogg skriver om hva Høyre mener skatt skal brukes til:
Så vel nestekjærlighet som solidaritet og ren egeninteresse taler derfor for å ha et samfunn hvor midler omfordeles fra dem som evner å jobbe, til dem som i kortere eller lengre tid ikke kan klare seg på egen hånd. […] [Høyre mener at] dagens skattepolitikk i altfor stor grad forsøkes rettferdiggjort av omfordelingshensyn som ikke kan forklares på et slikt grunnlag.
Det er et ganske snevert perspektiv. Omfordelingen i samfunnet skal altså bare gå gjennom sosialhjelp, trygd, pensjon og eventuelle ytelser til barn.i Forøvrig skal ikke skatt brukes til å omfordele penger fra rike mennesker til mennesker som er over fattigdomsgrensa (eller, som Høyre sier, “klarer seg”). Det betyr formodentlig at Høyre er mot progressiv skattesats over minstefradraget.
Jeg tror dette strider mot svært mange menneskers oppfatning av rettferdighet. Skatt fra Røkke og Rimi-Hagen skal altså ikke benyttes til å finansiere tjenester som vi “mennesker som klarer oss” ellers kunne fått. Hvilke tjenester er det? En bedre skole? Barnetrygd? Studentboliger?
Jeg ønsker en omfordelingspolitikk som søker størst mulig grad av likhet, men jeg ser argumentet om at dette kan føre til at kaka blir mye mindre (hvis folk mister insentivet til å arbeide).iiDisse to må derfor veies opp mot hverandre: økonomisk likhet er et gode, økonomisk velstand er et annet gode. Høyre verdsetter ikke, i henhold til dette prinsippet, likhet. Det er et veldig markant politisk skille, og det er oppklarende å vite det.
Fotnoter
- Ettersom det er disse gruppene som faller inn under “ikke kan klare seg på egen hånd”. [↩]
- Nå skal det tilføyes at jeg mener det er mange andre viktige tiltak som må til for å sikre “the holy grail”: likhet i muligheter. Det viktigste er likhet i eierskap, ikke i inntekt. I tillegg er det nødvendig å positivt forskjellsbehandle barn fra lavere sosiale lag for å gi disse barna de samme mulighetene som rikmannsbarna (og da snakker jeg ikke om muligheter til å kjøpe ting — jeg snakker om å oppnå den samme kompetansen ved slutten av det offentlige skolesystemet). Dette er rettferdig, fordi barn ikke kan noe for at de blir født inn i visse familier. [↩]
Nøt du denne? Da vil du kanskje like:
Hvor leser du at (Programblogg mener at) skatt ikke skal finansiere offentlige tjenester som (bedre) skole og studentboliger?
Barnetrygd regnes som tilbakebetaling av skatt, ut fra sin opprinnelse. Du hørte vel Willoch på TV nylig?
At Høyre prioriterer valgfrihet foran likhet er ikke akkurat noe nytt.
“Flat” skatt er godt prinsipp. Det ene er proporsjonalitet, som betyr for det første at de som har stor inntekt betaler mest. Det andre er at skattegrunnlaget kan utvides ved å fjerne fradragsmuligheter, noe de rike kan benyttes seg av og få stor uttelling, nettopp på grunn av progresjonen.
Nå tror jeg ikke Høyre er helt imot det vi kaller toppskatt. Først kommer et inflasjonsjustert bunnfradrag som sikrer at de som tjener aller minst omtrent ikke betaler skatt. Dernest kommer et inflasjonsjustert knekkpunkt på et inntekstnivå som er vesentlig høyere enn folk flest har. Forøvrig proporsjonalt. Lønner det seg å jobbe litt ekstra blir det skapt flere verdier og “kaka” vokser.
De styrtrike du nevner er få. Hva de tjener blir et moralsk spørsmål mer enn et samfunnøkonomisk.
De rikeste er oftest rene kapitalister som får inntekt av overskuddet kapitalen gir. Dette må beskattes, men alle forsøk på få dette til så det svir har visst mislykket, for det er alltid et fradrag som skal kompensere slik at kapitalen blir “villig” ti å være i produksjon, ikke syltet ned, ikke i utlandet.
Flat skatt-prinsippet skal forsøke fjerne slike ordninger, ofte som kompensasjon mot progresjon,d er progresjon har uønskede sideeffekter, ved å redusere eller oppheve denne. Det kan bety mer skatt inn til staten, men kanskje noen flere rike.
Ved flat skatt reduseres dessuten statens utgifter ved mindre byråkrati i likningsetaten, eller mer tid til å sjekke de rikeste, der noe er å hente.
Jeg får det inntrykk av at for en sosialist er moralen og parolen MOT “grådige” rikinger viktigere enn både verdiskapning og statens totale inntekter kontra utgifter.