De minste avisene mottar pressestøtte. Du påpeker at de ligger til venstre (men først og fremst ligger de i den geografiske periferien). Altså fører pressestøtta til mangfold. Jeg skjønner stadig ikke hvorfor dette skal utgjøre et paradoks. Venstresida er da de siste til å sette likhetstegn mellom behov, nytte og markedsverdi.

Det viktige for det politiske mangfoldet må vel være lesere, ikke markedsverdi?

Venstresida er tufta på en sosial bevegelse blant de som eier minst. Derfor er det ikke overraskende at venstresidas aviser får mindre inntekter enn høyresidas. Opplaget til Dagsavisen er f.eks. større enn Finansavisen. Dagbladet er dobbelt så store som DN. Men de tjener mindre penger, fordi DN og Finansavisen leses av folk med mye mer penger. Derfor får de mer annonseinntekter. Ikke mye hokus pokus.

For det første så er jeg faktisk ikke av de som har klagd på generelt venstrevridde journalister, men på enkelttilfeller.

Jeg synes det er et langt større problem i media med ensretting enn evt. vridinger i den ene eller annen retning. Derfor kritiserte jeg medias ensidighet i Valla-saken. Og fikk kjeft fra både “høyreside”- og “venstreside”-bloggere.

Rovdyrkapitalisme
Jeg har faktisk hørt uttrykket før, også dets opprinnelse. Men hvorfor må disse idiotiske merkelappene brukes om det ikke er for å stigmatisere.

Kapitalisme går jo i utgangspunktet ut på å maksimere profitt. Det angår investors mer enn ideologi og politisk retning. Jeg tror det er få kapitalister i Norge som er engstelige for en samfunnsomveltning som ville undergrave deres eksistens på bakgrunn av enkelte journalisters politiske syn.

Jeg forsøkte å argumentere mot din hypotese om at journalister på høyresiden skriver om penger og venstresiden om verdier. Derfor referansen til DN. Men du kan jo se på Minerva. Jeg vil tro at du finner vesentlig mer stoff om verdier enn du gjør om økonomi. Men det kanskje andre verdier enn de du bifaller. Derfor også min henvisning til Havnes masteroppgave som viser at det ikke er så opplagte valg som din hypotese tilsier.

Når du skriver i kommentaren at “Følgelig antar disse at politisk oppfatning påvirker journalistikken” så er jeg enig i det, men det betyr ikke at høyresidens politiske oppfatning begrenser seg til økonomi og venstresidens til verdier. Det er en alt for enkel og generell analyse.

Når jeg snakket om paradokset pressestøtte, så burde jeg tatt med bakgrunnen for at jeg skrev det Min feil. Utgangspunktet var artikkelen til Bjørn Bore i Dagbladet der han skriver: “Når det ikke eksisterer noen sterk høyrepresse i Norge er grunn til å tro at en viktig årsak er at det ikke finnes nok kjøpere til slike aviser. For hvis ikke ville vel markedet skapt dem?”

For det første er det tøys. Det finnes (DN, Finansavisen, Kapital, Aftenposten, i den grad noen mener den er borgerlig/høyrevridd lenger) Og felles for alle disse er at de mottar ikke pressestøtte og dermed fungerer på markedets premisser, mens venstresiden ikke har nok kjøpere og må ha pressestøtte for å overleve. Siden jeg ikke tok med dette, så blir resten noe meningsløs. Det ser jeg.

Ikke legg deg opp i begrepet rovdyrkapitalister. Begrepet er hentet fra et engelsk ordspill på venture capitalists (vulture capitalists). Ettersom Klassekampens eiere ikke akkurat er slike, er det ikke dem det refereres til. Ingen er sinnsyke nok til å anklage Klassekampen for å være venstredreid.

Paradokset jeg omtaler (og som ikke er noe sentralt emne i denne posten), er at hvis begrepet ‘venstredreining’ skal ha noen mening, må det være at de er i opposisjon til kapitaleiere og den økonomiske makta. Det er paradoksalt at den økonomiske makta i så fall gidder å investere i institusjoner som undergraver dem selv.

Jeg slenger ut en hypotese om forskjeller i politiske oppfatninger mellom ulike grupper av journalister, og ber eksplisitt om mer forskning på det. Ja, det er altså synsing. Hvis du mener det er uten holdepunkter, får du argumentere for det, ikke bare synse om det.

Angående DN-journalistene og Havnes’ rapport: Du ser ikke ut til å forstå hvilken sammenheng denne debatten har oppstått i. Det er altså folk på høyresida som kritiserer journalister eller aviser for at de er venstrevridde. Følgelig antar disse at politisk oppfatning påvirker journalistikken. Jeg argumenterer for at i så fall er ikke fasiten så enkel som at høyresida kommer tapende ut. Men ingenting er bedre enn at journalister på en eller annen måte makter å være objektive.

Det er ikke spesielt paradoksalt for venstresida, som støtter pressestøtten, at avisene “våre” er avhengige av den. Hvis ingen aviser var avhengig av pressestøtte, ville det være liten kraft i argumentet om at pressestøtten er nødvendig for å opprettholde mangfoldet i medietilbudet.

Det er vel ikke særlig paradoksalt at journalismen kan ha en venstredreining selv om mediet eies av en kapitalist. Jeg går ut fra at redaktørplakaten er noe du har hørt om? Det er jo grunnlaget for en fri presse.

I tillegg lager du en tynn analyse av kompetansen mellom høyre- og venstresidens journalister. Jeg antar at det er ren synsing uten holdepunkter i virkelighetens verden. Men den forsterker fordommene.

Dagens Næringsliv f. eks. som i din verden nok går for å være et organ på høyresiden, har en rekke utmerkede journalister som lager gode verdi-vinklede artikler og der langt fra flertallet er blåruss. Men det forvirrer nok debatten ved at ikke merkelappene dine stemmer?

I en masterrapport skrevet av Jarle Havnes ved Senter for profesjonsstudier ved HiO,: “Journaliststudenters forståelse av medias samfunnsoppgaver” skriver han at: ” jeg kan ikke finne noen klare tegn på at utdannelse spiller noen sentral rolle i dannelsen av journalisters idealer og profesjonelle selvbilde.”

Og for ordens skyld, det har aldri vært noe sentralt punkt i debatten om journalisten som skriver reportasje fra fiskekonkurransen i Laksevåg stemmer SV. Ikke før du fant grunn til å bringe den inn.

Det som kanskje burde være et paradoks for venstresiden, er at ingen av de avisene/tidsskriftene som er regnet for “deres” ville kommet ut dersom ikke pressestøtten fantes. Klassekampen mottar 16 mill, Ny Tid får 1,8 mill og Dagsavisen hele 46 millioner. Det burde i så fall være et like stort problem som “rovdyrkapitalistene”.