indregard.no

Den poli­tiske debat­ten er i stor fare. Etter å ha vært en ideo­lo­gisk og intel­lek­tu­ell akti­vi­tet på 70-​​tallet, en slag­scene på 80-​​tallet og en eneste stor EU-​​kamp på 90-​​tallet, går debat­ten nå i ret­ning av indi­vi­dua­li­se­ring. Det betyr ikke at poli­ti­kerne ende­lig har begynt å tenke på hvert enkelt men­neske, men at den poli­tiske debat­ten hand­ler om eksemp­ler, følel­ser og indi­vi­du­elt til­pas­sede budskap.

Poli­tisk debatt bør handle om prin­sip­per; all­menn­gyl­dige ideer som skal gjelde men­nes­ke­he­ten. Som et abso­lutt minste­krav bør de gjelde lan­det man bor i. Rea­li­sert og prag­ma­ti­sert ender disse ide­ene opp som ved­tak, men det skal fin­nes en lenke til­bake til rasjo­na­let — altså den logiske slut­nin­gen som ledet frem til beslut­nin­gen. Men rasjo­nale er også rela­tert til for­nuft. Poli­tik­ken bør altså være en øvelse innen for­nuft, kon­sis­tens, logiske slut­nin­ger og kon­struk­tive ideer. Jeg tror eksemp­ler er unød­ven­dige for å grunngi at rea­li­te­ten avvi­ker fra dette idealet.

Denne føl­je­ton­gen skal være et bidrag til en mer rasjo­nell debatt. I serien skal jeg ta for meg hva vik­tige ten­kere har tenkt om rett­fer­dig­het. Poli­tik­ken omslut­tes av dette vage begre­pet. Alle poli­tiske ret­nin­ger gjør hevd på begre­pet, og det er i grunn argu­men­ta­sjon god nok for at begre­pet kan for­stås på mange måter. Målet med min føl­je­tong er å illust­rere hvor­dan noen av disse for­tolk­nin­gene gri­per direkte inn i norsk og inter­na­sjo­nal realpolitikk.

For å være enda mer vågal, vil jeg påstå at et kon­sis­tent syn på rett­fer­dig­het vil være avgjø­rende for hvil­ken poli­tikk man støt­ter i majo­ri­te­ten av sakene et Stor­ting eller et kom­mune­styre behandler.

Serien vil i alle fall bestå av fem artik­ler; for­hå­pent­lig­vis flere. Først ut er de tra­di­sjo­nelle kon­trakt­fi­lo­so­fi­ene — Hobbes’, Lockes og Rousse­aus teorier. Der­etter vil jeg beskrive et materielt/​marxistisk rett­fer­dig­hets­syn. Nozick får den tredje artik­ke­len, og Rawls den fjerde. I den siste artik­ke­len jeg fore­lø­pig har plan­lagt vil Amar­tya Sens utvik­lings­te­ori bli tatt opp.ⁱ

Fot­no­ter

1. Selv om jeg har arbei­det med mange av disse spørs­må­lene og flere av disse filo­so­fene i flere sam­men­hen­ger, er det emnet Dis­tri­bu­tive Jus­tice ved Økono­misk Insti­tutt i fjor høst som sam­ord­net og redi­gerte disse tan­kene for min del. En god del av tan­kene jeg pre­sen­te­rer vil der­for være inspi­rert av fore­les­nin­gene til Hilde Bojer, men hun er natur­lig­vis ikke ansvar­lig for alle feil og mang­ler ved mine artik­ler. [↩]

Nøt du denne? Da vil du kan­skje like:

• No Related Post