Erna Solberg i sin landsmøtetale:
Det er kommunene som skal betale for omsorgen. […] Jeg vil ikke ha konkurranse om hvem som kan gjøre det billigst, men om hvem som kan gjøre det best.
Jeg tror sannelig det er på tide å kaste seg på eldreomsorgsbransjen. Det må da være enkelt å konkurrere på kvalitet — så lenge kommunen betaler? Det jeg gjør, er å legge folk inn på Bristol og kjøpe en lege til å besøke dem 7,5 timer per dag. I tillegg har jeg hørt at et lønnsbudsjett på tre millioner for adm.dir. er avgjørende for kvaliteten. Kommunen betaler!
Seriøst: hvor dum tror egentlig politikerne at folk er? Hvis det skal konkurreres om omsorg, må jo åpenbart enten standardene eller tilskuddet ligge fast, og så skal omsorgstilbyderne konkurrere om det motsatte — enten pris eller standard. Du kan jo ikke ha en anbudsrunde der det bare dreier seg om å gi best mulig kvalitet uansett pris, eller best mulig pris uansett kvalitet.
Problemet med anbud der standardene ligger fast, er at all ekstra omsorg ut over standarden kuttes for å by lavest i anbudskonkurransen. Problemet med anbud der tilskuddet ligger fast, er at omsorgstilbyderne gis et incentiv til å gi billigst og dårligst mulig omsorg.
Hvis man har kun kommunal omsorg uten konkurranse, har man nøyaktig de samme problemene på individuelt arbeidstakernivå. Hvis standarden ligger fast, trenger ikke den ansatte å gjøre mer enn nøyaktig det som er minstekravet. Hvis ressursene ligger fast, kan man få lite omsorg igjen for pengene. Forskjellen på de to systemene er i bunn og grunn kun selve anbudskonkurransen. Ettersom anbudsrundene i seg selv koster penger, virker det a priori slik at konkurranseløs omsorg gir mest omsorg per krone.
Og før noen økonomer kommer for å forklare meg at fritt marked=mye konkurranse=maksimal effektivitet, bør de gå å lese noen rapporter om kvaliteten på private sykehjem i Norge. Deretter bør de vurdere hvorvidt man kan snakke om et fritt marked når den som skal betale alt og bestemme prisen uansett er det offentlige. Til slutt kan de se på sammenhengene mellom arbeidspress, konkurranse og sykemeldinger, og finne en måte å integrere disse kostnadene (som fremgår i statsbudsjettets kapittel om folketrygd) i det totale regnestykket for samfunnet. Takk. Nå kan du kommentere.
Nøt du denne? Da vil du kanskje like:
The Fri konkurranse by Sigve Indregard, unless otherwise expressly stated, is licensed under a Creative Commons Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Norway License.
Klart og godt argumentert!